Fremtidens fremdriftsteknologi: Hvordan holde seg konkurransedyktig i 2030

Når man ser inn i fremtiden, er det lett å bli blendet av potensialet i ny teknologi. Men mer avslørende enn selve maskinvaren er de vurderingene, designprinsippene og tilnærmingsmåtene som ligger til grunn for dem.

Ekte innovasjon er mye mer enn en "ny ting som gjør jobben bedre enn den forrige tingen". Innovasjon gjelder hvordan vi jobber, ikke bare verktøyene vi bruker for å få jobben gjort. Ingen kan se inn i fremtiden, men vi kan komme med noen kvalifiserte gjetninger om utviklingen og effekten.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på aktuelle teknologier og trender og hvordan de kan komme til å utvikle seg i løpet av de kommende 5-10 årene.

Før var rå kraft nok, men...

Historisk sett har ikke effektivitet stått i høysetet. At propellen eller drivverket ikke var optimalt effektivt, var ikke så viktig. Diesel var billig, og en større motor for å nå ønsket produksjonskapasitet ville ikke påvirke nyttelasten nevneverdig. Kostnadene ved ineffektivitet var ganske ubetydelige.

Selv om vi ser et skifte i retning av grønne energikilder og alternative drivstoff, som metanol, ammoniakk og hydrogen, har den virkelige innovasjonen bare så vidt begynt. En av de viktigste nyvinningene kommer fra digitaliseringen. Tilgang til og kapasitet til å innhente og analysere data fra et stadig større utvalg av sensorer og systemer på fartøyet kan endre hvordan vi tilnærmer oss driftsmodeller.

Data fra fartøyet(ene) og driften, og innsikten de kan gi, kan til og med oppklare, med tall, en av dagens store misoppfatninger: Lave eller ingen utslipp er ensbetydende med høy effektivitet.

Ny teknologi mangler spesifikasjoner

La oss først se på hvordan man går frem når man skal kjøpe et fartøy. En kunde, som et rederi, har et sett med spesifikasjoner som beskriver budsjett, nyttelastkapasitet, ønsket kraftsystem for å oppfylle utslippskrav og skatteinsentiver, volumkrav osv. Selv om driftskostnadene for fartøyet er av største betydning for en operatør, overlates ofte viktige detaljer som påvirker effektiviteten, en viktig OPEX-faktor, til verftet eller skipsbyggerne å løse.

Og her ligger det en utfordring. Et mer effektivt system vil redusere OPEX, men øker CAPEX ettersom det krever mer sofistikert teknologi. For et verft som jobber på en fast kommisjon, har fartøyets OPEX liten eller ingen betydning.

Med klare data om hva som påvirker driften din på lang sikt, kan vi forvente at både rederier og verft blir mer bevisste på effektivitet.

Les mer: Den mest verdifulle energien er den du ikke bruker

Optimalisering av programvare

Det finnes mange forsøk på å "løse effektivitet" ved hjelp av programvareoptimalisering. Og selv om strømstyring er viktig, finnes det ingen knapp for å "optimalisere ytelsen". Det krever store mengder saksspesifikke data, som må samles inn, analyseres og implementeres på tvers av flere systemer.

Stadig flere skip digitaliseres, men infrastrukturen og støtteverktøyene er fortsatt i sin spede begynnelse. Med tilgjengelig høyhastighets internettoppkobling og AI-analyseverktøy slipper vi behovet for høyt utdannet personale som analyserer de stadig mer komplekse driftsdataene. Vi forventer følgelig et mer bevisst marked. Slik innsamling og analyse vil være standard prosedyre i nær fremtid, spesielt med tanke på den økende sofistikeringen av hybride/elektriske kraft- og fremdriftssystemer.

Dette vil også gjelde for lokale reguleringsorganer og klasseselskaper, der du kan forvente mer spesifikke tekniske krav for skatteinsentiver og/eller systemgodkjenning. Et eksempel på dette kan allerede skimtes i dagens bilindustri.

Les mer om dette: Slik begrenser du nedetid og kostnader med riktig vedlikehold på fartøyet ditt

En helhetlig tilnærming til optimalisering

Når rederier og operatører får et mer helhetlig syn på flåten og fartøyene sine, vil dette også gjelde for optimalisering av effektiviteten. Løsningen for å gjøre et skip grønt og effektivt er ikke en enkelt komponent eller et enkelt system. Med et konkret datagrunnlag som grunnlag for beslutninger, vil det bli vanlig å fokusere på ytelsen til viktige maskinvaresystemer over tid. Optimalisering kan (og bør) starte allerede på designstadiet og ved den første spesifikasjonen av fartøyet.

Resultatene blir ikke virkelig "optimale" uten effektive kvalitetskomponenter, som sofistikert kraft- og fremdriftsdesign, skroggeometri og lettvektskomponenter, som seter, landganger og dekksutstyr. God mekanisk maskinvare er uavhengig av programvare.

Konklusjon

Med en økende mengde informasjon om fartøyet og driften, tilgjengelig for både designere og beslutningstakere, kan vi forvente å se en mer bevisst og helhetlig tilnærming til igangkjøring, konstruksjon og design.

En tydelig oversikt over driften din over tid kan til og med korrigere misoppfatningen om at "lave/ingen utslipp er lik effektivitet". Dette vil i sin tur føre til nye krav og spesifikasjoner for verft og skipsbyggere, slik at fartøyets maskinvare og langsiktige ytelse blir mer sentral allerede fra idriftsettelsesfasen.

Etter hvert som vi får mer kunnskap om hva som påvirker effektivitet og utslipp, vil det dukke opp nye muligheter. Avansert programvareoptimalisering vil forbedre effektiviteten til både fartøyet og driften. I tillegg styrker det behovet for kvalitetskomponenter og gjør optimalisering til en del av fartøyets design.

Selv om vi bare kan spekulere i hva fremtiden vil bringe, kan vi regne med at effektivitet vil spille en stadig viktigere rolle i en bransje som er i ferd med å dreie seg bort fra fossilt drivstoff og over mot grønnere energiformer.