Ifølge skipsverftet Brødrene Aa er høyeffektive propeller med regulerbar stigning det beste alternativet for batteridrevne fartøy som opererer rundt 20 knop.
Brødrene Aa sjøsatte nylig Rødnes katamaran Rygerelektra fra verftet deres, som ligger i en pittoresk fjord på vestkysten av Norge. Optimalisert design og kombinasjonen av lette materialer og svært effektive propeller med regulerbar stigning muliggjør helelektrisk transport på relativt lange distanser.
- Rygerelektra er utstyrt med energieffektive Servogear-propeller og -girkasser. Den har to HD220-girkasser, en 110 mm aksel, 820 mm propellboss og 1475 mm propeller, forklarer Servogears serviceingeniør Jørn Helge Glittenberg.
Servogear-eksperten har nylig gjort fartøyet klart til sjøsetting ved å koble girkassene til akslene, montere propellbladene og fylle huset med fett. Neste trinn er oppstart og sjøtesting.
Null utslipp, lite støy og lite vibrasjoner
Rygerelektra, som eies av Rødne Fjord Cruise, skal frakte turister fra kystbyen Stavanger og inn i Lysefjorden, med null utslipp, lite støy og lite vibrasjoner. Blant de mange attraksjonene gjestene vil kunne se under reisen, er den berømte Prekestolen. Rygerelektra vil også fungere som charterfartøy.
- Opplevelsen for turistene blir fantastisk. Du vil mer eller mindre bare høre lyden av båten som glir gjennom vannet. Nærmere naturen enn dette kommer man ikke, sier Anders Rødne, grunnlegger og eier av Rødne.
Rygerelektra er 42 meter lang og har plass til 297 passasjerer. Det har verdens største batterisystem på denne typen fartøy, 2100 Kwh. Prosjektet har en totalkostnad på 120 MNOK (11 MEUR) og støttes av den statlige organisasjonen Enova med ca. 20 MNOK.
Katamaranen er Rødnes fartøy nummer 20 fra det norske verftet, og deres nummer 14 i karbonfiberkompositt. Anders Rødne var til stede da Rødne hentet sitt første fartøy fra Brødrene Aa for mer enn 50 år siden.
- Jeg husker det som om det var i går. Det var en veldig fin Oregon Pine-båt som het Rygerøy. Den var 53 fot og gikk i 16-18 knop. Vi brukte den til å frakte barn til og fra skolen mellom Finnøy og de nærliggende øyene. Jeg husker at propellene var ganske bråkete på den tiden, sier han.
Bærekraftig skipsfart
I dag er propellene designet for å levere så lite støy og vibrasjoner som mulig, være energieffektive, men likevel levere nødvendig kraft når det trengs. I februar 2020 var fartøyet klart til å forlate de tørre og varme omgivelsene i produksjonshallen. Brødrene Aa brukte et skinnebasert sjøsettingssystem og naturen til å sette fartøyet trygt ut i sjøen.
- Akkurat nå venter vi på at det skal bli høyvann. Propellene er eksponert under denne operasjonen, og vi ønsker å ha så stor margin som mulig, sier Tor Øyvin Aa, administrerende direktør i Brødrene Aa.
Samtidig som man må være forsiktig med de store propellene før de settes ut i sjøen, er de også nøkkelen til å utnytte nødvendig energi fra batteriene.
- Propeller med regulerbar stigning er det riktige valget for et batteridrevet fartøy som skal operere i hastigheter rundt 20 knop. De store propellbladene sikrer effektivitet, og stigningen kan optimaliseres i forhold til fartøyets belastning, forklarer Tor Øyvin Aa.
For bare to år siden leverte Brødrene Aa Rygerdronningen til Rødne, en svært effektiv hurtigbåt som går på tradisjonelt drivstoff.
- Jeg er imponert over Rødnes ambisiøse strategi for bærekraftig skipsfart. Ved å investere i grønne fartøyer kan de også redusere drifts- og vedlikeholdskostnadene, sier Aa.
Langsom lading om natten, hurtiglading på dagtid
Til sommeren skal Rygerelektra settes i drift med et energisystem fra Westcon Power and Automation. De elektriske motorene kommer fra Ramme og batteriene fra Zem. Kapteinen og maskinoffiseren er ivrige etter å få motorene i gang.
- For bare et par år siden kunne jeg aldri ha forestilt meg at vi kunne gjøre denne reisen bare på batterier. Vi gleder oss til å prøve ut den nye teknologien, og vi er sikre på at energisystemet er pålitelig og vil fungere som forventet, sier kaptein Joar Dalaker.
- Vi kommer til å lade om natten og gjøre to rundturer til Lysefjorden hver dag. Mellom de to turene vil vi hurtiglade. Dette vil gi oss nok energi til å fullføre reisen med gode sikkerhetsmarginer, legger maskiningeniør Svein Dyrdal til.
